Författare Ämne: fÃ¥r det gÃ¥ till sÃ¥här??  (läst 4092 gånger)

brumelina

  • Gäst
får det gå till såhär??
« skrivet: 20 februari 2003, 10:01:05 AM »


Hej,jag har 4 barn i åldrarna 16 år,15 år,7 år och 5 år.
min 15 åring har DAMP/ADHD med kraftiga raseriutbrott,vilket innebär att när han får dessa så slår han på allt och alla.Jag och min make har klarat detta bra i alla år.Vi har ofta delat på oss,han tar de andra och jag tar J(15-åringen)
för ett år sedan flyttade vi,J blev kraftigt mobbad, från juli och till slutet av august fick han ett antal utbrott.
Vi kontaktade soc för vi ville ha en stödperson som kunde ta J vid dessa utbrott då han börjat ge sig på mig som mamma genom att slå och sparka.
I slutet av august fick han ett kraftigt utbrott,kontaktade BUP och bad om hjälp,körde in han akut.Då gick soc in och placerade honom på ett ställe i Uddevalla,sen till hans mormor vilket jag inte ville,sen tillytterligare ett ställe,sen till ett fosterhem i vårgårda.
Vi har hela tiden kämpat för ett behandingshem så han kan få den hjälp han behöver för att lära sig hantera dessa utbrott och vi ville ha det varvat med familjesamtal.Så han kunde flytta hem igen.Men det vägrar soc gå med på,istället startar de en utredning här ang de andra barnen och sätter in hemmahos.
Just nu är det pest,de (soc) kommer utan att ha bokat tider,de ringer,de mailar,de lyssnar på min mamma(som inte ens har uppfostrat mig,det gjorde min farmor och en granne)
Hon (mamma min) har nu ringt runt min släkt och en del av mina vänner och sagt att nu ska de ta hennes barn och de ska bo här.Jag säger till soc att inte lyssna på henne,för hon har alltid försökt förstöra för mig.

Vad ska jag göra,jag vill ha bort min mamma och ha hem min son,men så fort jag säger emot soc ang J så säger de "ja då får vi sätta LVU på honom"

hjälp mig


Laila :cry:
Kodstycke: [Välj]

Marianne Haslev Skånland

  • Gäst
Dessverre, så går det til
« Svar #1 skrivet: 20 februari 2003, 13:16:37 PM »
Slik som sosialvesenet, BUP og andre offentlige aktører i våre land opererer, er det livsfarlig å kontakte dem og be om hjelp. Jeg ønsker flere foreldre ville forstå det før det er for sent. Det hjelper aller minst å si noe til sosialvesenet eller å diskutere med dem; alt du sier vil bli vendt imot dere foreldre.

Om du skal ha noen sjanse, må du i det minste finne deg en av de ytterst få jurister som virkelig vet hvilket forferdelig system dette er og som ikke samarbeider med sosialen men prøver å bekjempe dem.

Den nåværende situasjon er meget farlig for alle dine barn. Du bør overveie nøye om det tross alt ikke er bedre å la dem få komme til sin bestemor, selv om du er bitter på henne. Hvis det da blir mulig å få sosialvesenet til å plasere barna hos bestemoren. Ellers blir de satt i fosterhjem langt borte, med strenge restriksjoner på hvor ofte de får treffe dere og under overvåking, og de får ikke ha naturlig kontakt med noen i sin familie overhode. Fosterbarn som plaseres hos fremmede (og disse fosterforeldre samarbeider alltid med sosialen og indoktrinerer barna MOT foreldrene), har overhode ingen de er glad i å støtte seg til, og ingen som er glad i dem.

Jeg føler med dere foreldre og deres barn. Våre lands myndigheter opptrer forbrytersk og ødelegger tusenvis av mennesker.

Marianne