I den lange tråden som Rigmor nå har avsluttet, skriver "Cornelia" blant annet, antagelig om nkmr's medlemmer generelt og vel om alle andre som kritiserer dagens praksis innen psyko-sosio-området:
"I mina ögon är ni pedofilförsvarare och "mörkermän", framtiden lär utvisa huruvida det enbart var vetenskapliga intressen som var er drivkraft."
En beskyldning om at nkmr-orienterte mennesker skulle forsvare pedofili faller på sin egen urimelighet. nkmr kjemper for at barn skal vokse opp i sin egen biologiske familie. All reell og saklig basert statistikk har vist at egen nær biologisk familie er det sted hvor barn er MINST utsatt for seksuell pågang. Det gjelder både seksuelle tilnærmelser fra foreldre og seksuelle tilnærmelser fra søsken.
Det ser faktisk ut til å være betydelig større frekvens både av vold, mishandling, generell vanskjøtsel, og seksuelle hendlinger rettet mot barn i ALLE andre miljøer enn i eget biologisk hjem. Særlig er dette tydelig når man tar i betraktning hvilke oppgaver som normalt må skjøttes i foreldre-hjemmet, og som, hvis barnet tar vekk, må skjøttes andre steder. Forekomsten av seksuelle overgrep mot fosterbarn og institusjonsbarn er forholdsmessig mange ganger så høy som mot egne biologiske barn.
Så når vi som støtter nkmr vil at barn skal vokse opp hos sin egen slekt, betyr det at vi vil at barn skal skjermes mest mulig mot blant annet seksuell utnyttelse. Fjerning av barn fra hjemmet, med det resultat at sosialarbeidere og annet personale, uten noen naturlig tilknytning til barnet og uten noen kjærlighet til det, skal håndtere barn og ha dem i sin makt, eksponerer i langt høyere grad barna for å utsettes seksuelle handlinger, både mer eller mindre frivillige (barn og unge seg imellom) og regulære overgrep.
*
Faktisk er det oftest sånn også hos dyr og fugler som vokser opp sammen: Unger fra samme rede eller samme hi parrer seg i liten grad med hverandre, og ikke med de voksne som yter omsorgen. Og de voksne prøver normalt slett ikke å parre seg med de unge som de gir omsorg og oppdrar. De som vokser opp sammen er samtidig normalt biologiske søsken og de voksne er foreldrene.
Hos mennesker ser det ut til å være lignende atferds-tendenser. For eksempel i kibbutzer i Israel prøvde man seg med at alle barna skulle skilles fra sine foreldre og bo kollektivt sammen med andre barn og oppdras felles. Der fikk man med andre ord grupper av barn hvorav mange ikke var i slekt men var vokst opp som om de var det. I voksen alder var det svært få av disse som gifftet seg med hverandre, selv de som ikke var slektninger og som derfor juridisk hadde frihet til å gifte seg hvis de ville.
I menneskelige samfunn hvor mange unge blir giftet bort til noen de er vokst opp sammen med (normalt nokså nære slektninger: fettere/kusiner), har det vært registrert at der er større seksuelle vanskeligheter i slike ekteskap enn i ekteskap mellom partnere som ikke hadde vokst opp sammen.
Nærheten gjennom oppveksten forårsaker øyensynlig at der blir liten seksuell interesse og spenning. Dette har igjen vært positivt gjennom evolusjonen, og det er lett å forstå hvorfor: Mye innavl gjør avkommet meget utsatt for alvorlige arvelige sykdommer og defekter. De slektslinjer som har seksuelle impulser vekk FRA invidiver som er nære og velkjente fra oppveksten og TIL fjerne/ukjente, produserer altså generelt sunnere barn, som har større sjanse til å føre slekten videre når konkurransen setter livsmulighetene under press.
Marianne Haslev Skånland
*
PS:
Cornelia skrev i det samme innlegget sitt også noe som tyder på at hun visst tror at jeg selv har en "positivistisk" vitenskaps-forankring. Dette vil jeg ikke kommentere her, ettersom Rigmor helt korrekt har sagt at denne seksjonen skal holde seg til spørsmål som angår sex-overgrep. Jeg vil isteden komme tilbake til "positivisme" når forumet får en ny seksjon for debatt om vitenskap(er) av betydning for nkmr's interesse-område.
MHS
