Er falske anklager sjeldne?

[Marianne Haslev Skånland]

Jeg merker meg at det i noen innlegg her nok en gang sies noe i retning av at man tror at incest er meget vanlig og at det knappest forekommer falske anklager.

Falske anklager er legio. Blant annet kommer de fra barnehager, skoler, helse-institusjoner og andre steder, der man ligger under for den populære oppfatningen av at omtrent hva som helst barn gjør eller sier, er "tegn" på incest.

En annen kilde er dessverre mødre i omsorgs-tvister. Les gjerne to artikler på nkmr's artikkel-side (blir senere overført til arkiv 11):

"Ord mot ord om incestanklagelser" og "Jag känner mig stänmpad för all framtid", begge av Gert Svensson.

I den ene artikkelen opplyser advokat Kerstin Koorti om hva kvinner kan finne på å si rett ut for å vinne en omsorgs-tvist. Kerstin Koortis store innsats for å kjempe for justismord-ofre er nok et meget sannsynlig motiv for den forfølgelse svenske myndigheter har satt igang mot henne.

Marianne HS

[Nina Elin Hauge]

Jeg anbefaler på det varmeste "Heksenes forsvarere" (Häxornas försvarare) av Jan Guillou.

1600-tallets myter om hekser og bloksbergsreiser har mye til felles med vår tids myter om incest og seksuelle overgrep mot barn. Guillou viser dette på en glimrende måte i nevnte historiske reportasje. Prosessene og metodene ligner til forveksling de prosesser som våre dagers sakkyndige bruker for å avsløre overgrep mot barn (Bjugn-historien er et godt (eller egentlig skrekkelig) eksempel på dette).
 
Nina Elin Hauge.


Ps. Jeg avviser ikke at overgrep mot barn kan forekomme, men jeg stiller meg svært tvilende til det påståtte omfanget og "store mørketall". Ds.